Noen små bull terrier anekdoter
En dag jeg var ute og mosjonerte vår hvite bull terrier, kom en gutt i 10-års alderen syklende opp ved siden av oss. Han slo følge et stykke på veien og kikket interessert ned på hunden, som nok var av en ukjent type for ham. Etter en tids betraktning utbrøt han: "Det må vel være en kinesisk rase, det der?".


*******

På en av mine daglige turer med en hvit bull terrier, hørte jeg en skarp og klar barnestemme bak oss som utbryter: "Se den rare hunden". Jeg snur meg rundt og ser en mor med en pekefinger mot munnen, og et forlegent uttrykk i ansiktet som forsøkte å hysje ned sin lille fritt-talende sønn. Den stakkers moren så pinlig berørt ut, at hun nok ønsket å forsvinne i et hull i bakken.


*******

Hvis du ikke får den du elsker, kan du elske den du får.

Borte i Nordraaks vei møtte jeg en eldre herre som stoppet oss og sa: "Det var da en usedvanlig spesiell hund du har der". "Ja", svarte jeg, "dette er en ganske sjelden , men svært snill og koselig rase, og denne gutten her er vi kjempeførnøyde med.." Mannen smilte vennlig, og sa i en trøstende tone: "Ja, du vet, det er slik at har du først blitt vant til den, så kan du nok bli glad i den, og det man er blitt glad i , hender det at man etter en stund synes det er pent også".
Jeg kineser?? Det verste jeg har hørt... Jeg som er av engelsk avstamning. Og øynene mine er trekantede, ikke skjeve!
Tilbake